Xabier Meskel

Solen skinner, en shoppingtur i byen er akkurat unnagjort og med hver sin ”Mirinda” (lokal variant av Fanta) sitter de to i hver sin seng. Luksus liv altså! De befinner seg nå i Dessie, en av de store byene i Amhara-regionen.
Før vi går videre skrur vi tiden 10 dager tilbake, og vi befinner oss i Mekele. Etter vår korte, men lærerike periode som engelsklærere, var vårt ”offisielle” program i Mekele og Tigray-regionen over. Etter fem uker på farten var den nå tid for en rolig uke før vi skulle videre til Dessie. For et par uker siden hadde vi et håp om å få til en ferie denne uken, men det slo vi fra oss da det nærmeste vi kom luksus var et hotell med svømmebasseng, og dette ble både dyrt og flytidene passet dårlig med vårt program videre. Istedenfor ferie ble vi værende i Mekele og flyttet inn i et hus eid av organisasjonen ”Operation Rescue”. Dette er en organisasjon som daglig hjelper 300 gatebarn. ”Operation Rescue” er et dagsenter hvor barna får skoleundervisning (leksehjelp), et varmt måltid (for mange av barna er dette det beste måltidet i løpet av dagen), pleie hvis de er syke og organisert fysisk aktivitet. Av de 300 barna er de fleste gatebarn, svært fattige og noen lever uten en eller begge foreldrene. For de som er aller vanskeligst stilt, ikke har noen slektninger og lever på gata, har Operation Rescue et eget hus. I dag bor det 12 barn fra 2-18 år her, sammen med en voksen dame som fungerer som mor for dem, og for en uke bodde også vi her. Her får de mat, husly, en ”familie” og utdanning. Dette ble en lærerik og rørende uke, hvor vi fikk møte barn med helt utrolige bakgunner, fikk føle omsorg og fikk se at det går an å forandre verden gjennom å slike prosjekter som forandrer hverdagen for enkeltpersoner.
Uken som startet uten program ble fort fylt opp av ting vi ville og fikk tilbud om å gjøre. Dagene brukte vi på Operation Rescue, litt til shopping, lunch med eieren av en bokhandel som vi tilfeldig var innom og vi fikk også sendt en pakke hjem til Norge. På kveldstid både spilte og så vi på fotball flere ganger i løpet av uken, og vi har representert Liverpool overalt hvor vi er. I tillegg til dette prioriterte vi å bruke tid sammen med ”familien vår”.

Uken gikk veldig fort, og plutselig var det fredag og tid for å dra videre. Etter mye frem og tilbake om vi skulle kjøre eller ta buss endte det opp med at de 343 km mellom Mekele og Dessie ble tilbakelagt i en buss. Ti timer på en meget humpete grusvei uten aircondition førte til at vi var både svette og støle i rumpa da vi endelig kom fram. Her ble vi tatt godt imot av Aklilo, vår kontaktperson mens vi er i Dessie. Sammen hadde vi et kort møte om vårt program de neste fire ukene, uten at vi ble så mye klokere av det. Det vi i alle fall fikk med oss er at vi skal besøke prosjekter drevet av Mekane Yesus i rurale områder rundt Dessie. Spennende! De første dagene i Dessie har vi brukt til å ble kjent med byen. Vi bor på et slitent pensjonat, men har varmtvann i dusjen for første gang på godt over en måned. Deeeeeeeilig! Ellers er byen en by med ca. 140 000 innbyggere, den er skitten og har dårlig infrastruktur. Vi ble advart når vi dro fra Mekele at dette var et litt tøffere område, og fikk beskjed om å være forsiktige, men våre opplevelser de første dagene er bare positive. Folkene her er meget vennlige og hjelpsomme. Området er muslimsk, og eneste minuset er at vi hører bønne rop fra moskeene til alle døgnets tider. Byen ligger på 2400 meters høyde og det er veldig kaldt om nettene (noe vi ikke var forberedt på, i alle fall ikke Petter), og Hanne har fått god bruk for ullsokkene sine! Vi er spente på fortsettelsen og gleder oss til å få besøk av Thomas Reite (vår norske koordinator) med kone, og Brahanu (vår etiopiske koordinator) som kommer på besøk om en 10 dagers tid. Xabier Meskel betyr = ”Alt er bra, takket være Gud” og er den vanligste og høfligste svarreplikken hvis noen spør deg hvordan det går! Den illustrerer ganske godt hvordan vi har det nå, og forteller litt om vår hverdag!

Ciao