Salam nacho!

Da var vi tilbake i Mekelle igjen, etter nærmere fire uker ”på veien”. Litt deilig å skulle ha en ’base’ her noen uker, kan være litt slitsomt å være på flyttefot hele tiden. Siden forrige blogg-oppdatering har vi vært litt rundt forbi. Har blant annet vært i Axum, en av de største turistbyene i Etiopia, selv om kanskje ikke akkurat dette sier så veldig mye. Byen er i alle fall en av de viktigste historiske stedene i landet, kjent for sine mange stellaer, kjempehøye steiner formet som kirketårn med masse dekorasjoner. Ufattelig dårlig forklart, men det er egentlig gigantiske gravsteiner i alle fall. Ved hver stellae har de funnet kjempestore underjordiske rom som er graver til tidligere konger og viktige personer. Har også besøkt St. Mary of Zion’s chuch, en kjempestor kirke hvor ”The ark of Covenant” (de ti bud) visstnok skal befinne seg. Har vært litt deilig å være litt turister.

Ellers så har vi bodd i Rama enda ei uke, hvor vi har sett enda flere prosjekter og Hanne har gått på ’husmorskole’. Ho ene dama i kollektivet vårt hadde nemlig fått det for seg at hun skulle gjøre Hanne om til ”an Ethiopian woman”, noe som innebar å stå opp klokka seks om morgenen for å lage hambosja (lokalt brød), injera og wat (surdeigspannekake med stuing som de spiser til absolutt ALLE måltid). Hun har også lært å hekle duker ’the ethiopian way’, flette fargerike kurver og å holde den tradisjonelle kaffeseremonien. Med andre ord så har ho blitt DET koneemnet for alle etiopiske menn!! Nå er vi som sagt tilbake i litt mer urbane strøk igjen, og vi har både internettcafeer, telefondekning, strøm og innlagt vann (eller det siste stemmer vel ikke helt, går an å trekke opp i doen kanskje en gang til dagen – hvis vi er heldige, og ”dusjen” består av ei iskald bøtte vann). Telefondekning er heller ikke så viktig ettersom vi klarte å miste/bli frastjålet mobilen vår her for noen dager siden. Den siste uka har vi jobbet som engelsklærere på en barneskole, drevet av en av KNs partnerorganisasjoner. Vi har hatt 5.-7. klasse i både muntlig og skriftlig engelsk, og det har vært utrolig gøy og lærerikt. Elevene har vært veldig ivrige på å snakke med oss, og lærerne (som alle er rundt 25 år) er knallhyggelige. Har oppstått en del morsomme situasjoner i løpet av uka, som f. eks første dagen da vi møtte opp kjempe godt forberedt- trodde vi. Viste seg at vi hadde misforstått hele opplegget og måtte ta alt på sparket. Endte opp med at Petter rappet ”ja vi elsker” (med innslag fra fadervår siden han glemte teksten) foran 40 elleville sjetteklassinger! En fantastisk opptreden (Hanne lo så tårene trillet)!Synes også det er veldig interessant å se hvordan de lærer engelsk, og hvordan de tar opp aktuelle temaer som hiv/aids, klima og likestilling allerede så tidlig på skolen.Sitter også igjen med en del sterke inntrykk. I en av timene hadde de satt av tid til at sjetteklassingene skulle få stille spørsmål til oss. Vi forventet litt standardspørsmål som hvor vi kom fra, hva vi likte å gjøre og hvor i Etiopia vi hadde vært, men i tillegg til dette fikk vi også spørsmål om Hiv/Aids problemet og om Etiopias utvikling. Det var kanskje ikke det vi hadde forventet fra 12-åringer. Men vi opplever at ungene er svært bevisste på akkurat disse temaene, og når vi i en engelsktime i syvende klasse spurte om hva deres drømmer for fremtiden var, var det flere som drømte om å bli leger og professorer slik at de kunne jobbe for å finne opp en medisin mot Hiv/Aids. Hiv/Aids er svært utbredt i Etiopia, de har den tredje største andelen av hivsmittet befolkning i verden, og mange blir berørt av sykdommen, enten de selv er smittet eller har familiemedlemmer som er syke eller døde på grunn av epidemien. Er likevel sterkt å høre at dette er et tema som ungene på skolen er så opptatt av.

Etter skoletid har vi vært og trent fotball sammen med en del av guttene vi har undervist i engelsk. Det har vært kjempegøy! Selv om fasilitetene ikke er noe å skryte av, så er idrettsgleden blant ungene enormt stor, og vi ender ofte opp med å spille i timesvis. Fotball er en av de største interessene til ganske så mange gutter og menn her nede, og da spesielt engelsk fotball. Alle guttene på skolen eier en fotballdrakt, enten fra manchester, Liverpool eller Arsenal (som er favorittlaget til sikkert 80 % av alle fotballinteresserte her nede). Forrige søndag var i på sports bar og så Liverpool-Arsenal på storskjerm. Det var litt av en opplevelse!! Petter, som er helt vanvittig Liverpool-fan hadde gått til innkjøp av drakter og skjerf som han utstyrte både seg selv og Hanne med før kampen. Formiddagen gikk dessuten med på å gi lynkurs i både spillere og meritter til klubben, til en kanskje litt mindre engasjert Hanne. Stemninga på kampen var det ingen ting å si på. Vi var nærmere 800 personer klemt og presset inn i et passe stort rom. De fleste satt på små krakker, noen på blikkbokser og andre bare rett på murgulvet. Kan love dere at bakdelene våre var ganske så daue etter tre timer på hardt underlag, men det var det så absolutt verdt! Eneste som var litt kjipt var at 98% av alle folkene som så kampen var Arsenal fans, følte oss mildt sagt litt små da Arsenal scorte og samtlige Arsenal fans hoppet og danset av glede rundt oss der vi satt på gulvet iført liverpool effektene våre. Til helga viser de Arsenal- Manchester, en kamp vi har store planer om å få med oss.

Hilsen Hanne og Petter