Ventetid

Fugleflokken har dratt til sørligere strøk for vinteren, men de glemte igjen noen stakkars få. De skal snart forlate det kalde Norge de også, men de har ikke fått tillatelse enda. Reiret er tomt og øde, og der det en gang var liv og røre er det nå stillhet og tomhet: tid til ettertanke! Fredag 21. september er vår siste dag i redet. 04.00 den 22. forlater de to små usikre(les: bildet) redet, og håpet er å være på vingene 07.00. Vi har nå i løpet av seks uker gått fra å være tildels uvitende, til å ha en viss kunnskap om hva som skal til for å lykkes når man kommer utenfor det trygge redet. Vi kan teorien, vi har fått diverse tips for hvordan vi skal lykkes og vi har selv en følelse av hva som skal til. Spørsmålet er om teori stemmer med praksis. Vil vi klare å fly? Uansett er det ikke tid for nøling, ventetiden er over. Vi hopper ut og håper at vi skal lære å fly før vi når bakken.

Savnet etter de som allerede har dratt og de vi skal dra ifra er noe vi alle kjenner på, selv om følelsen av at vi snart skal ses igjen er sterk. Det er jo tross alt bare 3 måneder (12 uker/ 90 dager/ 2160 timer eller 129 600 sekunder) til vi er hjemme igjen.

Hva som venter de neste månedene er vi begge veldig usikre på. Fysiske og psykiske utfordringer vil helt sikkert komme, og at vi klarer å takle dette sammen kan i seg selv bli en utfordring. Vi vet ikke når neste mulighet til å oppdatere bloggen er, men siden vi i allefall de første fem dagene skal befinne oss i hovedstaden Addis Ababa har vi tro på å kunne gi en oppdatering i løpet av denne perioden! Vi vil ønske alle cfc`ere som drar/har dratt ut et fantastisk uteopphold. Vi er kjempeglade i dere alle sammen, og håper å høre fra dere så ofte som mulig. Til dere andre: Ha en fantastisk høst, nyt dagene og alt de har å by på.

Det er forresten bare koselig hvis dere kommenterer innleggene eller sender oss en mail.
Vennlig hilsen Hanne & Petter